Lykkelig, jeg?!

 

Høsthimmel

Hverdagslykke!

Her om dagen observerte jeg hvor flott himmelen var. Omgitt av et fantastisk lys. Jeg satt og beundret synet og følte meg lykkelig, vanvittig lykkelig faktisk.

Jeg har så lenge lett etter den store lykken. Den helt store greia som skal gjøre at jeg stråler, sprudler over og hjertet er formelig i ferd med å briste. Men hvor ofte føler jeg meg slik?

Hvor ofte føler du deg slik?

I hverdagen er jeg omgitt av forpliktelser, rutiner og gjøremål. Minuttene og timene renner avgårde som en elv i vårløsningen. Det er så mye som skal gjøres og så lite tid til overs. Hvordan skal jeg rekke alt dette? Jeg kan kjenne meg tynget av dårlig samvittighet, er sliten og føler meg i grunn litt smådeppa.

Men så er det dette med lykke da? Hva er egentlig lykke? Og hvordan skal jeg oppnå det?

En klok mann fortalte meg at lykke – det er den naturlige tilstanden et menneske har. Når du tar deg tiden til å stoppe opp og kjenne etter. Kjenne etter hvordan du egentlig har det. Så da gjorde jeg det her om dagen.

Mandag morgen. Klokken er 0530 og den ringer for å vekke meg til en ny morgen. Vanligvis tenker jeg «Å, Nei! Er det allerede morgen? Og jeg som er så trett.» Denne morgenen konstaterte jeg – «Morgen ja!»  Og satte meg opp, tok på morgenkåpa, og tasset inn på badet. Det kjentes i grunn ganske så bra. Satte på kaffe mens jeg børstet tennene – jeg kjente etter; både tannpussen og kaffelukta gjorde meg godt. Deretter gikk det slag i slag – mesteparten av det jeg foretok meg av dagligdagse gjøremål og rutiner føltes veldig bra – når jeg kjente etter. Og etter hvert kunne jeg konstatere at livet egentlig var en deilig lykkefølelse. Jeg følte meg omgitt av hverdagslykke. Bare jeg tok meg tiden til å kjenne etter.

Allerede i dag har jeg kjent på en kraftig lykkefølelse 3 ganger – på vei i bilen møtte jeg synet av en flott himmel omgitt av fantastiske farger. Vel 1 time senere var jeg på vei til et jobboppdrag – og på radioen spilles det Muse og «Uprising».

For en fantastisk låt. Jeg skrudde opp på full vreng og sang med. Herlig! Og på vei til kontoret igjen så går det opp for meg at det er nydelig vintervær ute med minusgrader, blå himmel og sol. Kan jeg bedre ha det akkurat nå?

Og det går opp for meg………..Jeg er en lykkelig person. Å være lykkelig er en naturlig tilstand for meg og jeg føler meg så glad og takknemlig for det. Og skulle det slumpe til å inntreffe episoder av negativ art så vet jeg at denne tilstanden er forbigående. Jeg er ikke en ulykkelig person selv om det skjer negative ting. Jeg er en lykkelig person som av og til opplever negative episoder slik at jeg kan få muligheten til å jobbe med meg selv og bli en enda bedre utgave enn det jeg allerede er.

Livet er herlig dere!

Dette innlegget ble publisert i Gode liv, Gunn Brox, Motivasjon, Tips til en bedre hverdag og merket med , , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

2 kommentarer til Lykkelig, jeg?!

  1. Cecilie sier:

    Et utrolig fint innlegg. Det er viktig å kjenne etter for lykken er jo der hvis vi bare tar oss tid.

    • Gunn sier:

      Ja, det har du helt rett i, Cecilie. Vi har bare en tendens til å glemme det av og til 😉 Takk for at du tok deg tid til å lese. Ønsker deg en fin dag.

Legg inn en kommentar