Et hjertesukk fra en fortvilet mamma

Barn

Et hjertesukk fra en fortvilet mamma

Vi har hatt en tøff kveld som endte opp med at mamma lå og gråt i fortvilelse over sitt barns opplevelse denne uka. Hva skal en mor og en far gjøre når slikt skjer? Der og da kjente jeg at jeg måtte skrive noe om det.

Barnet mitt var invitert i bursdag denne uken. Hele klassen var invitert og han gledet seg stort til å feire dagen sammen med en god venn og alle de andre i klassen.

Forventningsfull og glad, ble klærne nøye valgt ut. Han liker å kle seg pent med sin egen stil og har klare formeninger om hva som skal brukes til de forskjellige anledningene.

Pyntet, med smil om munn og med pakke i posen, drar han avgårde for å ha en super kveld.

Et par timer senere ringer mammaen til bursdagsbarnet meg og forteller at barnet mitt har gått hjem, lei seg fordi det har skjedd noe, og det er enda 1 time igjen til bursdagen er over. Dette har aldri hendt tidligere, så jeg kjenner at jeg blir urolig og bestemmer meg for å gå barnet i møte.

Litt ned i bakken ser jeg han komme gående og når han oppdager meg kommer han løpende meg i møte og kaster seg gråtende og hikstende rundt halsen min.

Jeg spør hva som har hendt og hører en historie hvor noen av de andre barna, både jenter og gutter, erter fordi klærne ikke var helt slik de mente var riktig. Det var gale farger og stygt. Og barnet fikk høre at det hadde passet bedre med andre pene klær.

Flere ganger blir det kommentert at barnet er for tjukk, feit og spiser for mye.

Når de får beskjed om å sette seg til bords og barnet mitt er den første som kommer til bordet, flirer de andre og kommer med stygge kommentarer. I vår familie er det viktig at alle kommer til bords, når den eller de som lager maten, forteller oss at det er klart for å spise.

Det blir også servert tydelige negative kommentarer når barnet mitt går og forsyner seg flere ganger. At han er snill og omsorgsfull og også tar med til andre, er det ingen som kommenterer.

Hvilken episode som gjorde at barnet mitt tok en avgjørelse om å forlate selskapet vet jeg ikke. Men han hadde tydeligvis fått nok av negative og sårende kommentarer. Han var skrekkelig lei seg og gråt hele veien hjem. Gråten fortsatte lenge etter at han var kommet hjem. Da fikk jeg også servert flere historier hvor barnet mitt opplever å bli ertet, spesielt på grunn av sin kroppsform.  Og at barnet er glad i både mat og godterier.

Ja, det er en sannhet. Barnet er ikke A4 i størrelse og heller ikke i væremåte. Barnet er seg selv, unik, nettopp fordi det kun er en av denne personen i hele verden.  Barnet bruker ikke «riktig størrelse» i klær som er beskrivende for et barn i den alderen.  Interessene er kanskje heller ikke som hovedvekten av barna i klassen. Det er tydeligvis ikke rom for ulikheter i dagens samfunn.

husker

Jeg blir så skrekkelig lei meg, spesielt på barnets vegne, men også på alle barns vegne. Det virker som om det er utrolig vanskelig å vokse opp i dag. Er du ikke som alle andre så blir du på en måte skjøvet ut av det gode selskap og må håndtere så uendelig mye, ofte på egenhånd.

Det hjelper ikke akkurat på barnets selvfølelse og måten/atferden slike episoder takles. Og som mor kjenner jeg at jeg står rimelig rådvill tilbake. At jeg forteller mitt barn at alle barn er forskjellige og unike og like mye verdt, går ikke akkurat inn, når barnet sitter igjen med en følelse at han ikke er noe verdt. Spørsmål som stilles er «hva galt har jeg gjort som behandles på denne måten». Ergo så må det være noe galt med meg og ikke de andre. Hva en slik tankegang kan føre til har jeg ikke engang lyst til å gå inn i her og nå for da tror jeg at jeg blir rimelig handlingslammet.

Det er skolestart snart og jeg kommer derfor med en anmodning til alle foreldre. Vær så snill å forsikre dere om at akkurat deres barn oppfører seg fint mot andre og at det aksepteres at barn og voksne kommer i ulike former, fasonger og farger.  Snakk med barna deres om slike ting og fortell de hvor verdifulle de er akkurat slik de er. Få frem meningene til barna, hva tenker de om andres forskjeller, hva betyr forskjellene og hvordan kan vi alle etterstrebe og være snille og vennlige mot hverandre.

Hadde vi bare gjort akkurat det så tror jeg verden hadde vært ganske så annerledes.

Dette innlegget ble publisert i Gode liv, Gunn Brox, Ledelse, Motivasjon, Tips til en bedre hverdag og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg inn en kommentar